Gjensyn med gamle venner 2

(Pubilsert 1. påskedag kl. 08:15)

Jeg ser at det er mange som leser bloggen min, og det er veldig hyggelig! Takk for at dere bruker tid på å lese og høre.
Men jeg blir veldig glad om dere legger igjen kommentarer. Skikkelig artig å høre deres meninger også. Det er jo det som er blogging. Så vær velkommen til å skrive.

Så til dagens tema:
I forrige innlegg prata jeg om hvor kjekt det er å høre igjen musikk som man har hatt et forhold til tidligere. I dag er det 1. påskedag, og jeg skal spille Hammond B3-orgel (se innlegget mitt fra 10. april). Som sagt tidligere: Jeg gleder meg vilt. Håper du forstår hvorfor, etter å ha sett videoen nedenfor.

For i dag vil jeg presentere en annen gammel musikk-venn som jeg ikke har hørt på mange år: Den kvinnelige organisten Rhoda Scott. Hun dukka opp på YouTube en dag jeg leita etter noe helt annet, og jeg fant et kutt som jeg synes er helt rått.

Rhoda Scott spiller orgel-jazz slik det opprinnelig skulle spilles: Uten bassgitar eller kontrabass. Dama spiller rett og slett den groovy bass-rytma sjøl, med venstrefoten på basspedalene.
I tillegg gjør hun hele komp-biten sjøl, slik at hun bare har med seg trommer i tillegg til orgelet, i kompet. Hun har dessuten med seg en solist: Trombonisten Sarah Morrow.

Ta på deg hodetelefoner og gi disse tre jentene 7 min. og 36 sekunder av livet ditt.

Vi prater orgel her: Hør hvordan orgelet pumper og komper under trombone-soloen, hør hvordan bass-grooven går hele tida. Og hør orgelsoloen fra 3:15 på dette kuttet.

Hør hvordan venstre hånd legger akkorder og komprytme som grunnlag for det høyre hånd gjør!

Som dere sikkert har skjønt, hører jeg med til de helfrelste når det gjelder dette instrumentet, og i orgelsoloen her, får man et inntrykk av klangmulighetene.

Lyden fra orgelet kommer ut gjennom et spesielt høytalerkabinett, med roterende høyttalere (Leslie kalles dette). Når vi spiller, kan vi kjøre rotorene langsomt og hurtig, og det gir denne helt spesielle effekten.

På dette opptaket fra 2006, har lydfolka gjort en fantastisk jobb, og tatt opp lyden fra Leslien i en feit stereo-mix. I hodetelefoner låter dette opptaket veldig nært slik lyden oppleves av den som spiller, på scena. Ikke rart vi synes det er fett å spille på et instrument med den lyden :)

Liker du ikke jazz, sier du?
Hvis du liker musikk, utfordrer jeg deg til å gi denne musikken en sjanse, selv om du synes den er fremmed, eller du ikke synes at dette er din greie. Det er jo slik vi utvider vår musikalske horisont (som det så fint heter).
Håper du tar deg tid til å få med deg orgelsoloen, som altså starter på3:15.

Dette låter absolutt best med hodetelefoner!

Og når du hører og ser, kan du jo misunne meg som i dag skal spille på akkurat et slikt instrument :) - heldiggrisen.......



Du skal få med deg et annet kutt med Rhoda Scott også. Dette er fra 1972, og det er definitivt en yngre utgave av dama!
Her får du et stilig inntrykk av spillet hennes, med groovende fotarbeid, akkordkomp i venstre hånd, og solo i høyre. Her ser du også leslien tydelig, med de roterende høyttalerne.
Så selv om lyden er litt dårligere her enn på videoen ovenfor, er dette også rått spilt!


Kos deg - jeg må stikke. Lydsjekk klokka 09:30!



P.S.: Får jeg en kommentar fra deg til slutt? Spennende å høre hvordan du reagerer på denne musikken! Skriv i kommentarfeltet nedenfor.

Hvis du er interessert i piano og andre tangentinstrument finner du mer stoff her:

http://www.pianospot.no/